lørdag 9. mai 2009

Nina Karin Monsen - nok engang!

Den gamle sure dama fra Bergen kom for meg igjen i går kveld, det er som hun forfølger meg! Men det er nok ikke henne, hun vet nok knapt hvem jeg er, selv om vi har møttes et par ganger. Det er nok mer hennes skriverier og utsagn som forfølger meg, men det er jo ille nok!

Jeg var i går invitert på middag hos min gode venn Kovit ,en sikh som er født i Burma og oppvokst i Thailand og studert i USA og Sveits, altså en i utgangspunktet "snever" person som har blitt svært så internasjonal. Han driver business i edelstener og i går kveld hadde han som sagt invitert en rekke venner på middag hjemme hos seg i Bangkok. Nina Karin var ikke invitert, var heller ikke der, men likevel dukket hun opp på sitt vis. Det var en meget fargerik forsamlig av turbaner og miniskjørt og farget hår, samt en litt tynnhåret, litt korpulent, nordmann. En forsamling som er ganske naturlig for en internasjonalist som Kovit, men ganskje sjelden hjemme i Norge, dessverre. Grunnen at Nina Karin kom inn i bildet, var at edelstensselgerens salgssjef var der, men sin partner og sin 11 år gamle sønn. Og om du ikke har gjettet det ennå, så er altså salgssjefens partner en mann, og det er forøvrig også salgssjefen. Altså et homofilt par, med en 11 år gammel sønn. Sønnen er en fantastisk "ung mann", oppvakt, høflig, snakker engelsk flytende og går på internasjonal skole. Hans inntreden i denne homofile famile er en trist solskinnshistorie:

Dette paret har holdt sammen i årevis, for 11-12 år siden ble en vennine av de gravid, og ettersom hun var enslig og det hele var ganske vanskelig hadde hun bestemt seg for å ta abort. Dette paret fikk snakket hennne fra det, som de gode buddhister de er, mot at de adopterte barnet og tok seg av det. Slik ble de altså foreldre, og etter det jeg kan se helt fantastiske foreldre. Sånn kom Nina Karin inn i bildet, for dette har hun jo kvernet på i årevis, og særlig de siste uker, hvor handikappet og uheldig barn er som vokser opp med to likekjønnede foreldre. Jeg har derfor utviklet min egen filosofi om barn , forledre og oppvekst, som et alternativ til NKM's bilogisk/bibelske tilnærming:

1. Det beste for barn er at de kommer til verden og vokser opp.

2. Det beste for barn er å vokse opp med forldre som kan gi de stimulans, veiledning, trygghet og kjærlighet, samt lære de at toleranse er det viktigste for en fredelig sameksistens i verden.

3.Det beste for barn er å vokse opp under trygge, gode økonomisk forhold slik at de ikke behøver å bekymre seg for sult, sykdom og annet som gjerne følger av fattigdom, og får mulighet til å realisere seg i tråd med egne evner.

For en far som meg, som har satt barn til verden i NKM's bilde, mor/far/barn, er det kanskje ikke så naturlig å støtte andre modeller, men etterhvert som livserfaring og innsikt i den virkelige verden påvirker en, blir en biologisk/bibelsk tolkning på en skrivestue i Bergen en ganske verdensfjern virkelighet. Når jeg ser denne fantastisk lille familen, gjør jeg det direkte vondt å høre NKM utgydelser om hvor ille det er, med dårlig start i livet for et slikt barn og jeg vet ikke hva. Denne gutten har fått den beste start i livet noe barn kunne drømme om, derfor blir jeg ganske likegyldig til din tolkning av både bibel og biologi. Den virkelige verden passer rett og slett ikke til din verdensanskulelse!
Ville du rådet den unge damen til abort for 11 år siden om du visste barnet ville vokse opp med to fedre og ingen mor?

Så i år vil jeg stemme på et parti som satser på toleranse, inkludering, omsorg, nestekjærlighet og åpne sinn. Det eksluderer jo KrF, de trykker NKM til sitt bryst, det eksluderer SV som vil ha bare statlige skoler, det ekskuderer Rødt, for de er jo helt røde, og jeg hører lite om dette fra AP, SP, H og V. Den som vil ha min stemme må skrike ut nå, jeg har nemlig sterkt håp om å ikke bli hjemmesittene blogger i år!