Burma - hva kan vi gjøre?

Burma er i fokus igjen, dels fordi husarresten til Aung San Suu Kyi skulle utløpt i slutten av måneden, dels fordi en skrullete amerikaner som har kalt seg "Burma aktivist" svømte over en liten innsjø og tok seg inn i huset hennes, mot hennes vilje, men har likevel landet henne i trøbbel med myndighetene igjen. Brudd på husarresten at hun har hatt besøk... Saken kom vel som manna fra himmelen til de paranoide generaler i Burma, de som har flyttet hovedstaden fra Rangoon til Naypiydaw, en gudsforlatt plass i jungelen, bygd av slaver, og hvor generalene gjemmer seg i underjordiske bunkre. Jeg tror flere av oss ville sett på det som en god løsning å gjemme seg under jorda, om vi hadde utsatt 56 mill Burmesere for den behandligen generalene har!

All verdens sanksjoner og tiltak ser ut til å prelle av på ledelsen i Burma, selv ASEAN har null innflytelse, og investeringene fra vennligsinnede land går opp år for år. De årlige auksjoner av rubiner og andre edelstener som myndighetene arrangerer, tiltrekker seg stadig flere kjøpere, i alle fall fram til finanskrisen satte inn.

Bør vi fortsette sanksjoner mot Burma, hvilken effekt har det? USA er i tenkeboksen på sanksjonene, og debatten går høylytt blant de som er engasjert i Burma generelt og Suu Kyi spesielt. Selv støtter hun sanksjoner, men mange av hennes yngre opposisjonsvenner mener at 20 år med sanksjoner er fullstendig feilslått, og at de bør avvikles snarest. Generalene får sin champagne og kaviar via Beijing uansett, mens den jevne burmeser sliter stadig mer med skaffe mat og inntekt. Videre mener mange at sanksjoner har ført til at ansvarlige selskaper har holdt seg borte fra Burma, og de som investerer i olje/gass, tømmer, gruvedrift etc er de verste røverselskaper i verden som behandler sine ansatte som slaver og ikke bidrar hverken til endring eller økonomisk utvikling som folk har glede av. Burmesere i Burma er stort sett motstandere av sanksjoner, burmesere i landflyktighet ofte tilhengere, og det skal vi kanskje merke oss.

Jeg snakket for litt siden med en utlending som driver en møbelfabrikk i Burma. Han har investert i en moderne fabrikk med gode arbeidsforhold, han betaler sine 300 ansatte bra lønn og tilbyr både helsetjenester og utdanning. Som han sier selv, jeg har aldri betalt en Kyat til myndighetene, men har skap et bedre liv for ca 300 familier. De fleste som begynte hadde dårlig helse, barna fikk ingen utdanning, idag er alt dette endret og det er positiv utvikling for noen få i alle fall, i et av verdens fattigste land. Hans produkter er ikke salgbare i mange land, inkludert Norge pga av boikotten. "Hva burde jeg gjøre, legge ned og sende 300 familer ut i dyp fattigdom igjen?" Ikke et lett spørsmål å besvare, prinsipper er en ting, realiteter noe helt annet.

Etter å ha besøkt landet noen ganger, snakket med både burmesere i og utenfor Burma, samt mange med innsikt i forholdene i Burma, er min mening at sanksjoner må oppheves. Det er strutsepolitikk å si nei til investeringer og arbeidsplasser for burmesere, og dermed muligheten til et anstendig liv, mens vi på den annen side sier ja til at hjelpeorganisasjoner skal operere i Burma, når de må betale avgifter til myndighetene og kjøpe varer og tjenester fra myndighetene til inflaterte priser, der differansen går til generalene og deres lakeier. Sanksjoner er testet, de har feilet og om mulig drevet Burma enda lenger inn i det paranoide diktatur. Bare gjennom utdanning, helse og inntekt for folk flest, finnes det en mulighet for det burmesiske folk å endre de politiske forhold. Jo flere som kan lese og skrive, jo vanskeligere for diktaturet. Er det tilfeldig at de mest aktive opposisjonelle er munker? De har alle lært å lese og skrive, de kan samles i grupper på mer enn 5 uten at myndighetene griper inn. Om flere fikk denne muligheten gjennom utdanning og jobb, kan forandring skapes, sanksjoner betyr status quo!

Så beklager Aung San Suu Kyi, vi er uenige om veien videre, men som du vet er mange av dine landsmenn enige med meg. Men vi støtter deg uansett 100% i kampen for et fritt og demokratisk Burma, der valgresultater respekteres og der befolkningen gis muligheter for et verdig liv.

Tør vi ta denne debatten hjemme på berget eller er vi for opphengt i gamle forestillinger, for fokusert på å vise "de rette holdninger" mot diktatur og brudd på menneskerettigheter til at vi kan diskutere realiteter? Kan vi kanskje tørre å drive pragmatisk utenrikspolitikk i stedet for å bare sitte trygt langt borte fra realitetene og diskutere prinsipper? Herved er norske politikere utfordret!

Bør FN legges ned?

Jeg sitter og leser om det nylig avholdte rådsmøte i FN's organisasjon for turisme, UNWTO, hvor det har vært dramatiske avstemninger mellom en gammel insider fra Jordan og en gammel outsider fra Korea til å bli ny sjef. Visste du at FN hadde en organisasjon for turisme? Og visste du at de hadde rådsmøte for ca 40 rådsmedlemmer i Mali i VestAfrika sist uke? Jeg visste det vel, men hadde fortrengt det, for det er jo ikke den mest prominente av organisasjonene. Så nå blir det spennende på generalforsamlingen i organiasjonen som finner sted i Kazakstan i oktober, da skal alle 155 medlemsland møtes. Det blir bra, Mali's turistantall steg nok med 100% i 2009 etter dette møtet, og når 155 delegasjoner fra alle verdens hjørner møtes i Kazakstan, kan nok hotellnæringen se fram til gode dager. Norge meldte seg inn i denne organisasjonen i 2008, lurer på hvorfor? Sikkert fordi store turistland som Afghanistan og Irak er medlemmer. Men det spøker nok for Afghanistan, ser de skylder over 800.000 Euro i medlemsavgifter. Det koster å holde et sekretariat på 110 personer i Madrid, SO PAY UP PRESIDET KARZAI!!!

Jeg kjenner FN rimelig godt, har vært insider i en kort periode, og outsider i nærheten av diverse FN organisasjoner lenge. Og jeg må si FN er et skrekkelig system! Det er vel verdens største organisasjon, men egentlig ikke en , men ca 25-30 organisasjoner under en paraply. 200.000 mennesker finansiert over verdens statsbudsjetter, over 300.000 om man regner med de lokale organisasjoner og fredsbevarende operasjoner. Og det paradoksale er et jeg er overbevist om at FN ikke trenger en eneste krig og ikke en eneste sultkatastrofe for å leve lykkelig videre. De er så store, så byråkratiske og så innadvendte at de ikke trenger en eneste ekstern impuls for å leve et lykkelig liv.

Og FN er en utrolig korrupt organisasjon, både eksternt og internt. Eksternt kjenner vi godt til det fra "olje for mat" og tilsvarende på høyt nivå, jeg har sett det selv i forbindelse med innkjøp av varer og tjenester i deres operasjoner. Folk skal ha penger for å bruke andres skattepenger. Men det farligste er nok den interne korrupsjonen. Eller skal vi heller kalle det forråtnelse? FN er på god vei til å råtne på rot. Det skyldes måten de rekrutterer og ansetter folk på, og det faktum at byråkratiet har blitt helt selvgående, er sementert og uforanderlig. Skal diettensystem eller lønnsystem justeres, sitter ca 50 perosner sammen i New York og Geneve og forhandler om dette i årevis, uten blikk for en eneste sultkatastrofe i verden!

De aller fleste ansatte i FN, bortsett fra sjefer, er på kontrakt, stort sett for ett år av gangen. Og når ditt eneste fokus i arbeidet er fornyelse av kontrakten, så får det sine følger, du kritiserer i alle fall ikke sjefen og kommer med nye ideer for å forbedre systemet! Kommer du fra et land hvor lønna er 500 dollar i måneden, som den er mange steder, blir en FN lønn på 5000-7000 dollar pluss diett av samme størrelse så styrende at det overskygger jobben som skal gjøres.

Jeg er også overbevist at FN, helt ubevisst, avler rasisme. Hvert land har kvoter for ansatte, stort sett ansatte i offentlig forvaltning som tar endel år med FN for å plusse på en slunken bankkonto. I teorien er det ansettelse etter kvalifikasjoner, men jeg kjenner mange FN ansatte, og kommer de fra visse land er det ikke kvalifikasjoner som teller, men kontakter. Det er derfor en utbredt oppfatning at folk fra land "x" er dumme og late. De er ikke det, men nevøen til ambassadøren eller byråkraten som fikk jobben på bekjentskap er dum og lat! Dette skaper rasisme!

I Vietnam har FN 12 sjefer, "Representatives", som alle har ambassadørstatus, privatsjåfør, representasjonsbolig, representasjonsbudsjett, lønn på et par millioner kroner. Og det fine med lønnen i FN er det er sparepenger, for man får "tillegg", som dekker alle oppholdsutgifter, så lønna er skattefri rett i foret. Akkurat som en torvhandler i jordbærsesongen. Hvor mange matrasjoner i Darfur koster det systemet, hvor mange latriner kan graves i Somalia for beløpet? En FN sjef hadde holdt i lange baner, men systemet er uforanderlig, fordi for mange har interesse av at det skal være slik.

Kan systemet endres? Neppe. Dessverre. Jeg er prinsipiell tilhenger av FN, FNs overordnede mandat, men FN er totalkorrumpert av folk fra alle verdenshjørner med egenintresse av status quo. Og litt mer status quo hvert år. Derfor finnes det ingen løsning på et totalråttent FN, til tross for kommisjoner med Stoltenberger og Gordon Browner som foreslår ting. 3 år etter at endringskommisjonen kom med forslag, slappe forslag i utgangspunktet, har ingenting skjedd, og ingenting kommer til å skje.

Det er med FN som med den gamle hytta til mormor, flott beliggenhet, men pill råtten, det er bare å brenne den ned og bygge nytt. Sånn er det med FN, brenn det på rot og lag noe nytt. For vi trenger definitivt et FN, men et effektivt FN, ikke 155 delegasjoner til Kazakstan for å diskutere turisme i en uke i juni. Ikke 12 ambassadører i Vietnam. Men vi trenger et forum for diskusjon av internasjonale spørsmål, for samhandling, for inngripen i humanitære og politiske konflikter. Men det er idag noen få prosent av FN's arbeid, resten er ren indremedisin til verdens verste byråkrati! Lag et FN til en tiendedel av størrelsen og gi resten av pengene til Røde Kors, Leger uten grenser, Flyktningehjelpen, KN, Oxfam og de mange supereffektive hjelpeorganisasjoner som betaler normale lønninger og får så utrolig mye mer igjen for pengene, og dermed klarer å yte hjelp, ikke bare produsere byråkrati!

Finnes det en norsk politiker som tør ta tak i dette? Finnes det en internasjonal politiker som tør ta tak i dette? Neppe, det handler jo om retrettstillinger for dem selv ofte, så hvorfor skyta melkekua, den kan komme godt med!

Valgkampsak i Norge? Neppe, vi nordmenn bryr oss ikke om slikt, vi er bare opptatt av de nære ting, vann i bassenget, frukt og grønt eller ikke i skolen.

Men et nytt FN trenger vi, for verden trenger et FN som fungerer og leverer resultater!