Hijaber og avisdød

Noen ganger får man følelsen av at både finanskrise og global oppvarming er ordnet opp i, for i aviser landet over er det nå hijabsesong. Dagbladet og Stavanger Aftenblad har begge funnet ut at politihijab eller ikke er toppoppslag verdig, all annen elendighet er inntil videre avlyst, og sannelig klarte man ikke spa opp en hijab-dommer-eller-ikke sak når den første var i ferd med å visne hen.

Jeg lurer litt på hvor hijabsaken kommer fra? Vissnok en trebarnsmor på Sandnes med hijab og politidrømmer som startet det hele med et brev, deretter har saken tatt av helt på egenhånd i en rekke redaksjoner. Kan det ha sammenheng med at avisenes opplagstall ble publisert denne uken? De ærede redaktører kunne konstantere at blekket i opplagsrapportene var blodrødt for 2008, og snart er det styremøte, generalforsamling og sannsynligvis masse ubehageligheter, hva er da bedre enn å kunne si "men i siste uke hadde vi veldig bra tall igjen, så dette håper vi å snu". Og hva selger mer i løssalg enn noen "islamkonflikter", og de kan tværes i det uendelige for politikere uttaler seg så gjerne enten man er for imot eller ikke har noen som helst mening om hijaber. Så et kort brev fra en liten dame på Sandnes som lurte på en kjempeliten sak, har altså avstedkommet side på side i det ganske land!

Hijabsaken viser med all tydelighet at aviser ikke er til å stole på. De har ingen reportere lenger, de har ingeniører. Folk som finner opp en eller annen sak og så "bygger" man noe som antas å gjøre to ting: Selge aviser og skaffe forsider. Avvissalg er viktig for akjonærer og redaktører, forsider er viktig for journalister i disse ulvetider, for forsidesaker er jobbtrygghet og CV materiale.

Så konklusjonen min er at aviser skal man passe seg for, de er ikke til for lesere men for journalister og aksjonærer, lesere er bare et virkemiddel for disse gruppene.

Og hijaber, hvem var nå de for igjen?