Påskekrim

Det er tid for påskekrim, men ettersom jeg er langt fra NRKs dekningsområde denne påsken, går jeg glipp av noe av det klassiske i en norsk påske, årets krimserie. Men med tilgang til nett og mulighet til å følge nyhetene er det sannelig nok med påskekrim tilgjengelig. Journalister og bloggere tar for seg Røkke og hans hoffs siste eskapader, i Bangkok har en halv million mennesker tatt til gatene for politisk forandring, i Moldova har studenter og andre marsjert mot valgresultatet, utenfor Somalia er nok et skip kapret og hele det internasjonale marineapparat i området er lurt trill rundt. Og alt dette etter at verdensøkonomien er smeltet ned og vi endelig fikk svar på hvordan det var mulig for toppene å tjene en milliard i året og nyansatte fikk 10 MNOK i begynnerlønn. Svaret var jo lite enkelt som det var utrolig, det var ikke mulig, det var bare varmluft alt sammen, og som kjent faller varmluftsballonger ned etter en stund med lufting oppstigning.

Hvorfor ser og leser vi så krim i en verden så full av "real life crime", eller i hvertfall ting som kan se ut som det og som gir spenning nok for enhver? Kanksje fordi vi vet at krim i bok og filmformat bare er fiksjon, og fordi de virkelige historiene er nesten like skremmende, og ikke får sin løsning i siste akt. Blir krimboka for spennende kan vi lese til 3 på natta og få løsningen. Løsningen på de virkelige historiene som f eks Aker dramaet får vi ikke på lenge uansett hvor lenge vi sitter oppe og ser på nettsider, men svaret kommer nok engang, selv om mange vil det skal ta tid og være mest mulig diffust.

Så krim er god tidtrøyte og trøst når verden rundt blir for voldsom. Og det er en god distraksjon når skuffelsen over alle de vi trodde godt om blir for stor, og når de store saker i verden ikke ser ut til å ha noen fornuftig løsning, i alle fall ikke på kort sikt.

Men påsken er jo over om 3-4 dager, og vi er tilbake i den virkelige verden. Disse linjene er skrevet i 30.000 fot over Indokina, og snart lander jeg i byen hvor Miss Saigon engang bodde og ble hovedfigur i musical med samme navn. Det er langt fra første gang her, men det minner meg om at det finnes håp og muligheter. Vietnam er jo et stykke fra mønsterland enda på områder som rettsikkerhet, menneskerettigheter og pressefrihet, men du verden så langt de har kommet etter krigens avslutning. Min kollegas far er fra nord men kom til Saigon som Vietcong-soldat, og har vært der siden. Hans historier er fascinerende, skremmende og fine. Og viser at det finnes håp, konflikter finner løsninger, rettferdigheten skjer ofte, selv om vi syns det tar fryktelig lang tid. Så påminnelsen til oss alle i disse påskekrimtider, får være at det bare er nyhetsbildet som er fordreid, for det er bare dagens røverhistorier som fortelles, solkinnshistoriene må vi finne selv og passe på å fortelle så ofte vi har en mulighet. Så om 2-3 år kommer nok historien om at Røkke finte var ufin og alt er ordnet opp i, at demonstrasjonene i Bangkok fikk politikerne til å bli mer lydhøre så bøndene i nord får sin rimelige del i økonomien og at Somalia har fått en regjering, så piratene har fått jobb som skattefuter og politimenn.

Men de historiene kommer ikke i media, de må vi ut og oppsøke selv for å finne. Så dette var egentlig en oppfordring til folk om å kutte ut påskefjellet, krimbøker og lilla klister og ta seg en tur ut i verden og se at det ikke er så ille som vi lett kan få inntrykk av der ute, langt fra Hafjell, Geilo og Sirdalen!