Hvem drepte tante Liv?

Min gamle tante Liv vandret inn i evigheten like før jul i fjor. Hun var en gammel dame, 87 år men åndsfrisk til det siste, hadde jobbet til hun var 68 som vaskehjelp, og levde et godt liv på en liten pensjon hun hadde opparbeidet seg. Men enkelte sider av livet fant hun svært vanskelig, blant annet å forstå norsk politikk, norske politikere og kanskje særlig den norske intellektuelle elite som beveger seg i en sirkel på ca 300 meter fra Stortinget, med noen få utposter rundt om i landet. Tante Liv var også en hissig dame, og hun sa rett som det var når hun fulgte nyheter og debatter på TV: " jeg blir så sint at jeg tror jeg kommer til å daue snart!" Uttalt på fyndig nordnorsk hørtes det mye mer kraftfullt ut enn det kan gjøres på trykk.

Så til mitt egentlige poeng. I norsk politisk og intellektuell debatt, som føres av en liten gruppe politikere, og synsere av ulike slag, med eller uten faglig tyngde, har det oppstått en enorm kløft mellom det norske folk og den norske "elite". Eliten er den samme gruppe mennesker som vandrer mellom politikk, offentlig forvaltning, organisasjonsliv, etc og som alle kjenner de samme mennesker. Ta en titt på Twitter og se hvem som følger hvem!

I det siste har invandringspolitikk kommet i fokus igjen, og det er vel et av de tydeligste områder hvor folket og eliten har skilt lag. Tildels naturlig, for endel av eliten skal forholde seg til konvensjoner og regler, men uansett har kommunikasjonen rundt innvandring vært så delt at vi nå har en voldsom polarisering rundt innvandring som er ganske farlig. Folk flest skjønner ikke hva politikerne driver med, folk flest skjønner ikke hva byråkratene driver med. Men de skjønner avisartikler om Talibamministre på trygd i 8 år i Norge som driver terrorrekruttering. Og de skjønner ikke at det da er nødvendig med en "sikkerhetssamtale", men de skjønner at en enveisbillett ut er eneste løsning.

Så når tante Liv blir "så sint at hun kommer til å dø", er hun nok ikke en sær gammel dame på minstepensjon, men egentlig et ganske gjennomsnittlig menneske som aldri har vandret i maktens sirkler, men som et helt liv har vært med på å bygge et samfunn hun hadde tro på, helt til hun "mistet det". Det sammfunnet hvor "rett og plikt" for det enkelte menneske var styrende, ikke intellektuelle debatter på Litteraturhuset, hvor deltakerne er så elitistiske at de ganske sikkert ikke kjenner en vaskehjelp. (Bortsett fra en selvproletarisert sommerjobb i studietida, kanskje)

Ingrid Vik fra Oslosenteret har i Dagsavisen kommet med en voldsom salve mot gryende brune holdninger i norsk innvandringsdebatt. Ingrid Vik er et flott eksemepel på eliten som er fullstendig fjern fra hvordan det norske folk tenker. Hennes utfall er etter mitt syn et bidrag til større kløfter i det norske samfunn, som igjen kan føre til mer rasisme. Og mange "korrigerende utsagn" fra politikere nå når det lir mot valg og hver 3. nordmann/kvinne sier de vil stemme på FrP, er bevis på hvor langt vekk fra det norske folk denne debatten har kommet. Nå er det for sent, tror jeg dessverre. Så lenge Ingrid Vik og meningsfeller ikke kan ta inn over seg at tante Liv etter 47 år i arbeidslivet og på minstepensjon er forbannet over å være med å finansierer Talibanministre på trygd, da er vi ute og kjøre.

Skal vi lykkes med utviklingen av det norske samfunn, må vi ha radikale endringer på mange områder. Jeg har mange innvandrervenner som er hjertens enig med meg. Men det er vel fordi mine innvandrervenner er i arbeid, betaler skatt og tildels kan så mye norsk at de kan følge debatten som går.

Så her er gratis oppskrift på vellykket innvandring og integrering, stjålet fra en venn innvandret fra Burma:

1. Gi alle som kommer innvandrerlønn i 2 år etter ankomst med klar beskjed at etter det er du på egenhånd. Det gir nok tid til å lære språk, forbedre kompetanse etc, men er ingen sovepute for de som vil utnytte systemet.

2.Knytt statsborgerskap til det å kunne norsk, ingen må få norsk pass uten å snakke/lese norsk. Det er sterkt motivasjon for å lære språket, og gir grunnlag for sammfunnsdeltakelse.

3.Knytt deltakelse i velferdsordninger som uføretrygd, arbeidsledighetstrygd etc til min 5 år som skattebetaler, om man velger å forlate Norge etter innvilgelse av slik stønad. Det er ingen mening i at 3 år som inngift søskenbarn i Norge, skal gi uføretrygd på livstid når man returnerer til hjemland med "uspesifiserte psykiske lidelser". Eksempelet er ikke diktet, det er et reelt tilfelle.

4. Bur inne/send ut raskt alle som begår kriminelle handlinger i løpet av de første 5 år etter ankomst. Ta en tur på plata, så skjønner du hva jeg mener!

Hadde disse tingene vært på plass og kommunisert forståelig hadde ikke tante Liv tatt sin død av norsk politikk og debatt. Til tross for sine 87 år, 5 rulllings og 2 liter svart kaffe per dag, hadde hun gjerne holdt ut litt til. Så hvem kan holdes ansvarlig for hennes død? Vel, ingen spesifikt, men kanskje Ingrid Vik og hennes meningsfeller skulle tenke på reaksjonen rundt om i Norge av å beskylde oss for "brun debatt", om vi forsøker å nyansere en debatt der all kritikk har vært bannlyst i 20 år?

Eller er hun en FrP agent i forkledning? Hennes innlegg gav nok mange flere FrP stemmer blandt Dagsavisens lesere enn de hadde før innlegget.

Skal vi beholde vårt inkluderende, tolerante, åpne samfunn trygt forankret i sentrum av det politiske kartet, må endel mennesker stikke fingeren i jorda. Om eliten fortsetter som før, blir Norge et mørkeblått FrP land. Det var vel ikke det de ønsket? Iallefall ikke jeg, så derfor historien om tante Liv. Hun hadde stemt AP hele livet, men ble hjemmesitter på slutten. For hun var så forbannet at hun holdt på å daue i mange år før hun til slutt forlot oss. Hun var ei flott dame, en flott representant for landet som vi alle burde være stolte av! Hvorfor er det ingen som lytter til slike lenger?