tirsdag 2. juni 2009

Når begynner korrupsjonen?

Korrupsjon er noe vi aller kjenner til. I Afrika, Sør Amerika og andre steder langt vekke fra Norge. Wikipedia definerer korrupsjon på følgende vis:

Korrupsjon er utledet fra å korrumpere (latin corrumpere).

Korrupsjon skjer når en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår enten en privat fordel eller belønning, eller urettmessig tilstreber en fordel til egen organisasjon eller firma.

(siste del uthevet av meg)

Etter å ha lest Aftenpostens artikkel om støtte til politiske partier i 2009, til den nette sum av 337, 2 millioner kroner, tror jeg sannelig det begynner å lukte vondt i gamle Norge også. De som bevilger pengene har jo egeninteresse av at det blir så mye som mulig, det er finansiering av retrettstillinger for alle som ikke blir innvalgt ved Stortingsvalget ved høsten, det er alle kurs og reiser og bilordninger osv for partiapparater fra rødt til blått. Her er absolutt ingen bedre enn andre. Og hvem kontrollerer pengebevilgningene og pengebruken? De som bevilger selvsagt, med deres rundtliggende byråkrati i Storting, Kommunaldepartement, Riksrevisjon. Over alt befolket av politiske vesner enten med ambisjoner eller nylig avlagte ambisjoner, dvs pensjonerte politikere. Den europeiske anti-korrupsjonsorganisasjonen Greco er bekymret, økokrim har vært bekymret, er det på tide det norske folk blir bekymret? Her bruker vi altså over 300 millioner på å drive politikernes maktapparat, penger de selv bevilger, og som går til å dyrke broilere rett ut av skoler og studier, ansette de som rådgivere histen og pisten og skape en helt ny politisk klasse i Norge som kun har levd med politikk, lønnet av statsmidler fra første dag etter utdannelse, og som om noen år kommer inn på Stortinget. Og gjett om de kommer til å bevilge mer partistøtte? Gjett???

Riktignok gjør vi det mer elegant i Norge enn i mange land vi helst ikke sammenligner oss med, men fortell meg forskjellen på når en korrupt diktator ansetter sine støttespillere i offentlige stillinger og når våre politiske partier bevilger penger til seg selv for å ansette sine støttespillere? Politikerforakten kom gradvis den dagen politikk gikk fra å være noen man brant for og trodde på, ikke en karrierevei som tannlege eller lærer for å ha en interessant jobb og få maksimal pensjon.

På tide å innføre politikk i Norge igjen og kvitte oss med noen tusen karrierejegere?





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar